Selve verdivurderingene vi fikk sprikte ganske mye, fra 790.000,- til 1.050.000,-. Megleren vi til slutt valgte hadde gitt oss en vurdering midt på treet her. Det var ganske tydelig at enkelte meglere spekulerer i å gi høye verdivurderinger. Selgeren vil naturligvis bli fristet av de høye tallene. Men man skal huske på at verdivurderingen ikke er det samme som den endelige prisen man får! Vi tenkte som så, at hvis én megler kan klare å få en million for leiligheten vår, så kan de andre også det. Det er til syvende og sist markedet som bestemmer prisen på leiligheten.
På den annen side ble vi skeptiske til de som ga lavest vurderinger. Spesielt var det en som utmerket seg i så måte. Hun sa rett ut at hun ville ikke sette denne leiligheten til en høyere pris, fordi hva ville da kundene tro om henne? Hun syntes ikke leiligheten var verdt mer, og var åpenbart redd for å tape ansikt i forhold til kundene. Det var tydelig at hun ikke var utelukkende på "vårt parti". Det var dermed ganske enkelt å utelukke henne fra konkurransen, da de fleste andre meglerne tydeligvis hadde ment at leiligheten vår var verdt mer.
En annen ting som skilte meglerne fra hverandre, var spørsmålet om hvem som ville være til stede på visning. De mindre meglerne er typisk gjerne til stede selv, mens de største meglerhusene som Notar og Exact bruker "visningsassistenter", som er skoleungdom og studenter. Sikkert av de mer presentable, fra BI og de som skal bli meglere, men fortsatt ikke megleren selv. Vi fikk noen råd i forkant, og ett av dem var å ikke finne oss i mindre enn at megleren selv er til stede på visninger. Et annet råd vi fikk var å ikke være til stede selv. Kjøpere blir gjerne mer forsiktige når huseier selv er til stede, mens alene med megler kan de kikke fritt rundt og snakke om hvordan de vil forandre den gyselige fargen på kjøkkenet, etc.
Andre grunner vi hadde til ikke å ville velge de største meglerhusene, var at vår lille leilighet ville drukne i den enorme mengden av leiligheter de til enhver tid hadde å tilby. Dét, sammen med visningsassistent-praksisen, gjorde at de ga oss følelsen av at vi ikke var særlig viktige eller spesielle for dem, og at vi dermed ville få middelmådig service.
Det som allikevel til slutt ble avgjørende, var spørsmålet om annonsering. De aller fleste hadde sine egne annonser ute på internett. I tillegg brukte en del Asker og Bærum Budstikke, FINN.no på internett, boligavisen Tinde, og noen brukte Aftenposten. Notar hadde sin egen avis. Av flere som hørtes ut som de visste hva vi snakket om ble vi frarådet å annonsere i Aftenposten, da dette var uforholdsmessig dyrt. Vi endte opp med annonser på meglerens web-side pluss i Budstikka og i Tinde-avisen. Dette kom allikevel til å koste 15.ooo,- og det var mye penger. Her var det de største meglerne hadde sin store fordel: Notar og Exact la faktisk ut penger for annonseringen inntil boligen var solgt. Vi tok en runde og spurte de andre meglerne vi hadde vurdert om de også ville legge ut for annonser. De aller fleste svarte nei. Men Varden på Kolsås svarte ja. Og da vi i tillegg følte at dette var en sympatisk person som vi likte - og som kundene også forhåpentligvis ville like - endte vi opp med ham.
Da leiligheten til slutt ble solgt fikk vi 890.000,- for den. Vi hadde regnet ut at vi måtte ha 850.000,- for at det skulle være noe vits i å selge leiligheten i det hele tatt, og med den prisen fikk vi i tillegg litt egenkapital til å starte med ved kjøp i Danmark. Og inntrykket av Varden eiendom på Kolsås forble positivt gjennom hele prossessen.